Verb som endar på -st
Nokre svært vanlege verb i nynorsk har endinga -st i alle former. Dette er verb som har aktiv tyding, og dei må ikkje forvekslast med passivformene av verba (Søknaden må sendast).
Medan st-passiv hovudsakleg blir brukt i infinitiv og presens, kan mange aktive st-verb brukast i preteritum, og nokre også i perfektum.
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
---|---|---|---|
å finnast |
finst |
fanst |
har funnest |
å synast |
synest |
syntest |
har synst |
Dersom du kjenner alle former av det aktive verbet som ligg under (her: å finne og å syne), kan du lett finne dei rette formene av st-verbet. Bruk denne framgangsmåten:
1) Set opp alle former av det aktive verbet, med a-infinitiv (å syna og å finna). Sjå dei to skjemaa nedanfor. 2) Dersom ei form sluttar på konsonant, tek du bort denne siste konsonanten (den som står etter den loddrette streken). 3) Til slutt legg du -st til alle formene.
Hugs at mange verb er e-verb, det vil seie at dei har e i presens (syner). St-verbet får då -est i presens, ikkje -ast. Altså: Eg synest, ikkje eg *synast!
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
---|---|---|---|
å syna| |
syne|r |
synte| |
syn|t |
Ein god del verb er sterke, det vil seie at dei har éi staving i preteritum og presens. St-verbet får dermed òg éi staving. Altså: Det finst, ikkje det *finnast!
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
---|---|---|---|
å finna| |
fin|n |
fan|n |
har funne| |
Merk at infinitivsendinga i st-verb er -ast anten du vel e- eller a-infinitiv i vanlege verb. Skriv du å finne og skal finne, skal du altså likevel skrive å finnast og skal finnast (ikkje å *finnest og skal *finnest).
Her er ei liste over resten av dei vanlegaste verba av denne typen. Mange av perfektumformene er lite brukte og kan kjennast framande, så vi har sett dei i parentes. Men dei er altså formelt korrekte, til liks med alle former du finn ved hjelp av framgangsmåten ovanfor.
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
---|---|---|---|
å høyrast |
høyrest |
høyrdest |
(har høyrst) |
å kjennast |
kjennest |
kjendest/kjentest |
(har kjenst) |
å krevjast |
krevst |
kravdest |
(har kravst) |
å minnast |
minnest |
mintest |
(har minst) |
å møtast |
møtest |
møttest |
har møtst |
å sjåast |
sest |
sågst |
(har sest) |
å skiljast |
skilst |
skildest |
(har skilst) |
å skjemmast |
skjemmest |
skjemdest/skjemtest |
(har skjemst) |
å slåst |
slåst |
slost |
har slåst |
å snakkast |
snakkast |
snakkast |
har snakkast |
å spørjast |
spørst |
spurdest |
(har spurst) |
å trengast |
trengst |
trongst |
(har trungest) |
å treffast |
treffest |
treftest |
(har trefst) |
å trivast |
trivst |
treivst |
(har trivest) |